I Løtenfjellet er det mange hytter og veien blir ganske like. Budeievegen og Blåbærvegen er begge nye områder som ikke har fått veiskilt enda. Budeievegen reklamerer med solrikt området, men jeg skjønner ikke at det er så stor forskjell til Blåbærvegen. Dette ble vei nr 191 og 192 på min tur på kryss og tvers gjennom Løten.
https://engasjert.mdg.no/@jon_luras/110991469900591075
Svaenlivegen er hovedveien inn i hytteområdet Svaenlia. Den har mange sideveier og de fleste har egne navn, så følg med de neste dagene. Svaenlivegen går opp på sørsida av alpinanlegget og svinger raskt sørvestover og etter en stund så svinger den mer mot vest. Her er det hytter over alt. Dette ble vei nr 193 på min tur gjennom Løten.
https://engasjert.mdg.no/@jon_luras/110991559998164225
Når du kjører opp Svaenlivegen så kommer du til veiene Gråspetten og Myrsnipa. Gråspett er vanskelig å få sett, men på vinteren er det noen som får den på fuglebrettet. Får du en ganske grønn spett på fuglebrettet så er det gråspett og ikke grønnspett. Myrsnipe er nesten umulig å få sett i Løten, den kan mellomlande i flomdammer i august/september. Dette ble vei nr 194 og 195.
https://engasjert.mdg.no/@jon_luras/110994533934562524
Neste sidevei i Svaenlivegen heter Tiuren og den går helt til topps. Det er noen sideveier med egne navn, den første er Duetrosten. Fuglen tiur sliter som følge av dagens moderne skogbruk. Men du finner den flere steder i Løten. Duetrost finner du som regel ikke, men den er over alt i furuskogen. Den er sky og forsiktig. Dette ble vei nr 196 og 197 på min tur gjennom Løten.
https://engasjert.mdg.no/@jon_luras/110997114432022299
De neste sideveiene til Tiuren er Tretåspetten og Fjellvåken. Tretåspetten trives i gammel granskog med døde trær i kommunen, dessverre så er det ikke mange slike igjen. Fjellvåken er en trekkfugl og vår og høst så sees den. Meg bekjent er den ikke funnet hekkende i Løten. Disse veiene blei nr 198 og 199 på min tur på kryss og tvers i Løten.
https://engasjert.mdg.no/@jon_luras/110997343429905402
De neste sideveiene til Tiuren er Svarttrosten og Fjellrypa. Svarttrost finner du over hele kommunen i sommerhalvåret. Noen få overvintrer på fôringsplasser. Fjellrype derimot er jeg ikke kjent med at er registrert i Løten. Den er vanskelig å skille fra lirype. Den kan ha kommet ned i det åpne kulturlandskapet en og annen vinter. Disse veiene blei nr 200 og 201 på min tur i Løten.
https://engasjert.mdg.no/@jon_luras/110999471206734747
De to neste sideveiene er Svanen og Vendehalsen. Sangsvane er ganske vanlige og den sees så lenge det er åpent vann. Sangsvane har blitt mye vanligere de siste åra. Knoppsvane registreres år om annet. Vendehals er en fåtallig fugl i slekt med hakkespettene. Den tilbringer vinteren i Afrika. Lettest å få sett om du lærer deg sangen. Disse veiene blei nr 202 og 203 på min tur i Løten.
https://engasjert.mdg.no/@jon_luras/111005561674903552
De to neste sideveiene er Måltrosten og Bokfinken. Måltrost er en vanlig fugl i Løten der det er skog. Den markerer seg med sin sang og er ellers forsiktig. Kommer til oss første uka av april og forsvinner i oktober. Bokfinken en veldig vanlig i skogen og kommer i begynnelsen av april og forsvinner i oktober. Noen få overvintrer. Disse veiene blei nr 204 og 205 på min tur i Løten.
https://engasjert.mdg.no/@jon_luras/111006583720559896
De to neste sideveiene er Nattergalen og Hønsehauken. Nattergalen er en lavlandsfugl og ikke årlig i Innlandet. Burde ikke fått en vei her. Hønsehauken finnes spredd i Løten. Mye sjeldnere enn folk tror. Alle rovfugler blir fort feilbestemt til en hønsehauk. Sjøl ser jeg hønsehauk noen få ganger hvert år. Disse veiene blei nr 206 og 207 på min tur i Løten.
https://engasjert.mdg.no/@jon_luras/111008617340826366
De to neste sideveiene er Kongeørna og Røya. Kongeørn svinger ganske jevnlig innom Løten hele året, men det er nok litt for mange som omtaler musvåk, fjellvåk og vepsevåk og kanskje flere arter som kongeørn. Røy er hunnfuglen til arten storfugl, og hannfuglen kalles tiur. Tiur og røy finner du flere steder i Løten. Disse veiene blei nr 208 og 209 på min tur i Løten.
https://engasjert.mdg.no/@jon_luras/111008976723344483
De to neste sideveiene er Gjøken og Orrhanen. All kjenner gjøkens sang og den kan du høre mange steder i Løten på forsommeren. Gjøken er i Afrika på vinteren og er hos oss mellom mai og august. Orrfugl er heller ikke vanskelig å finne i Løtenskogene på våren når den spiller. Resten av året er det ikke like lett, men den er her. Dette blei vei nr 210 og 211 på min tur gjennom Løten.
https://engasjert.mdg.no/@jon_luras/111010725436465938
De to neste veiene er Jerpa og Tårnfalken. Jerpa er den ukjente slektningen til tiuren og orrhanen. Også i Løten finnes denne, men den er sky og forsiktig at kun spesielt interesserte får denne med seg. Tårnfalken er en falk for åpne områder nede i bygda og oppe i Løtenfjellet. Den flyr på en gjenkjennelig måte og jeg så noen på mine turer rundt i kommunen. Dette blei vei nr 212 og 213.
https://engasjert.mdg.no/@jon_luras/111013167737727162
De to neste veiene er Linerla og Stæren. Linerla finnes over hele Løten og er for mange et symbol på vår når den kommer i begynnelsen av april. Mange kjenner stæren også, den er knyttet til kulturlandskapet. De første kommer gjerne i mars og på seinsommeren så samles den i store flokker. Stæren er også kjent for å være en god sanger og veldig flink til å herme. Dette blei vei nr 214 og 215.
https://engasjert.mdg.no/@jon_luras/111014372972153929
De to neste veiene er Haukugla og Løvsangeren. Haukugle sees av og til i Løtenfjellet. Den sitter i toppen av trær å speider og er ute å jakter på dagtid. Så denne er en av de letteste uglene å få sett. Løvsangeren er Løten og Norges vanligste fugl. Den kan du se over alt i kommunen fra den kommer fra Afrika i begynnelsen av mai til ut i september. Dette blei vei nr 216 og 217.
https://engasjert.mdg.no/@jon_luras/111016755011339255
De to neste veiene er Lirypa og på Ruskåsen er det også noen fuglenavnveier så da kommer Dompapen. Lirype er en kjent fugl og den er fåtallig i Løtenfjellet. Det mest spesielle med rypene er at de skifter kamuflasjefarge mellom sommer og vinter. Dompapen finner du i skog i hele Løten. Og den er ikke borte på sommeren som noen tror, den er her da også. Dette blei vei nr 218 og 219.
https://engasjert.mdg.no/@jon_luras/111017469370953204
Da er det tre fuglenavnveier igjen. Det er Nøtteskrika og Nattravnen og den siste kommer i neste post. Nøtteskrike er en kjent fugl for dere som har fugleforing. Den er mulig å få sett over største del av Løten. Nattravn derimot finnes ikke i Løten, skulle den dukke opp så ville det være i den lavtliggende Mosjømarka. Nattravn er bare såvidt innom i Innlandet. Vei nr 220 og 221.
https://engasjert.mdg.no/@jon_luras/111018274841403389
Den siste fuglenavnveien i Løtenfjellet er Lavskrika. Kråkefuglen lavskrike holder til i høyereliggende barskogsområder og du kan finne den i Løtenfjellet. Men du finner den ikke på kommando. Jeg har to ganger lovet fuglekamerater at de skulle få se denne arten og begge ganger bommet. Heldigvis har begge fått sett arten seinere. Dette var vei nr 222 på mine turer på kryss og tvers i Løten.
https://engasjert.mdg.no/@jon_luras/111019823411516786
Jeg presenterte veiene med fuglenavn for seg og nå presenterer jeg veiene med dyrenavn. De to første er Bjørnen og Elgen. Bjørn besøker Løten jevnlig og det er en del konflikter rundt dette. Det er skutt bjørn flere ganger de siste åra. Elg er det mye av og elgjakta er høstens høydepunkt for mange. Elg er et skummelt dyr å møte i trafikken. Dette var vei nr 223 og 224.
https://engasjert.mdg.no/@jon_luras/111020156694718481
De to neste veiene er Fjellreven og Gaupa. Fjellrev er en art som holdet til ordentlig til fjells. Det er registrert noen streifdyr utenfor de store fjellområdene, men ikke i Løten. Gaupe dekker som de andre store rovdyra store områder og blir med ujevne mellomrom registrert i Løten. Får du sett gaupa en gang i løpet av livet ditt så er du heldig. Dette var vei nr 225 og 226.
https://engasjert.mdg.no/@jon_luras/111022095671506194
De to neste veiene er Haren og Jerven. Hare er et vanlig dyr i Løten. Lettest å få oversikt på sporsnø om vinteren. Det å få sett dyret er ikke så lett. Lettest er det kanskje vår og høst når haren er hvit. Fjelldyret jerv er bare såvidt registrert i Løten. Som for gaupa så kan jeg også si om jerven, får du sett den en gang i løpet av livet ditt så er du heldig. Dette var vei nr 227 og 228.
https://engasjert.mdg.no/@jon_luras/111023543444676104
De to neste veiene er Lemenet og Måren. Med mangel på ordentlig fjell så er det ikke så rart at det er så få registreringer av lemen i Løten. Skogsdyret mår er vanligere, men kan være veldig vanskelig å få sett. Jeg har vært ute i naturen i nesten 50 år og kun sett mår to ganger. Den andre gangen var sist vinter, da den plutselig var på fuglebrettet her hjemme. Dette var vei nr 229 og 230.
https://engasjert.mdg.no/@jon_luras/111024143768446630
De to neste veiene er Oteren og Ulven. Oter er ikke registrert offisielt i Løten, men den kan ha vært her. Den er sterkt knyttet til vann og elver og er registrert både i Elverum og på Hamar. Ulv er det mange registreringer av over hele kommunen og mye konflikt knytta til beite i utmark. Den er vanskelig å få øye på som bildet av veiskiltet viser. Dette var vei nr 231 og 232.
https://engasjert.mdg.no/@jon_luras/111025582237782781
De to neste veiene er Kuvegen og Kubakken. Hyggelig dyrenavn, men endel av naturmangfoldet i Løten blir det ikke. Og nå har jeg tatt bort hashtaggen foran «naturmangfoldiløten». Kuvegen er en gammel vei i Løtenfjellet, de fleste andre veiene er fra nedbygginga som har foregått dette årtusenet. Kubakken er en ny sidevei til Kuvegen for å etablere noen nye hytter. Dette var vei nr 233 og 234.
https://engasjert.mdg.no/@jon_luras/111025922186409656
Det er kun en fiskenavnvei i Løten og det er 235 Abboren i Løtenfjellet. Den er første sidevei i Øysætervegen. Det er ikke store vassdrag i Løten, men det er flere fiskearter som kunne vært løftet som veinavn. Ville ikke vært dumt å hatt hytte i Mjøsørreten 3? Men kanskje mer ugreitt å ha villa i Gjedda 9? Da var jeg ferdig med fisk, fugl og dyrenavnveier. Litt rart at det dominerende dyret sau ikke har fått seg en vei.
https://engasjert.mdg.no/@jon_luras/111027748015096912
Vei 236 og 237 er Reinlavvegen og Enerstubben i Svaenlia. Begge disse veiene er bygd i ca 2010 og er nå ganske fylt opp av nye hytter. Presentasjonen av veier med fugler og dyr gjorde at jeg hoppet litt geografisk.
https://engasjert.mdg.no/@jon_luras/111028232186562684
Vei 238 og 239 er Furadalsvegen som siste vei for meg i hyttefeltet fra 2000-tallet i Svaenlia og Gamle Budorveg ved Gjestegården har hytter tilbake fra 1950-1960-tallet. Furadalsvegen går rett nedover Svaenlia og er en sentral vei i Svaenliafeltet. Gamle Budorveg er en kort stubb parallelt med Budorsvegens siste stykke. Her er det hytter fra en annen tidsalder.
https://engasjert.mdg.no/@jon_luras/111029183664354804
Vei 240 og 241 er Løkka og Møssmørlia som begge er sideveier til Budorvegen. Veien Løkka blei lagt for ca 15 år siden og som navnet tilsier så går den i ei løkke. Det som er mest overraskende her er at det mange gule hytter. I resten av Løtenfjellet er det veldig få. Møssmørlia er mindre enn fem år gammel. Her er det små doble hytter. Møssmør er en såkalt surost, som er en av måtene å lagre melk over lang tid.
https://engasjert.mdg.no/@jon_luras/111031228870672124
Vei 242 og 243 er Gamlevegen og Bjørkvolla som begge er sideveier til Ruskåsvegen. Gamlevegen er en rest av forbindelsen fra Ruskåsen og over til Østre Fjellveg. Noen av hyttene i denne veien kom på 1950-60-tallet. Bjørkvolla går helt fram til setra Bjørkvolla og langs veien så er de eldste hyttene fra 1950-tallet.
https://engasjert.mdg.no/@jon_luras/111031662751624460
Vei 244 og 245 er Pultostvegen og Nordlyset. Med en pultost festival i Løten så må vi nesten ha en pultostveg. Pultost har lang tradisjon på Østlandet. Veien er veldig ny og er en sidevei til Kuvegen, sentralt på Budor. Veien Nordlyset er en sidevei til Nattravnen på Ruskåsen. Hyttene i denne veien er ca 15 år gamle.
https://engasjert.mdg.no/@jon_luras/111033545217565236
Vei 246 og 247 er Raspitholtet og Vesleødegardsholtet. Hva «raspit» er for noe vet jeg ikke, men i Løtenfjellet er det ihvertfall en ny vei med et nytt hyttefelt. Vesleødegardsholtet er en gammel vei til ei seter. De fleste hyttene langs veien derimot er kun omtrent 15 år gamle.
https://engasjert.mdg.no/@jon_luras/111035520124655935
Ruskåsvegen er en av hovedveiene øverst i Løtenfjellet. For meg så blei det vei 248 på mine turer på kryss og tvers i Løten. Den er av de gamle veiene og jeg ser på bilder fra 1950-tallet at det var noen hytter langs veien. Mange av hyttene her ligger litt i skjul for veien, så det er lett å overse dem.
https://engasjert.mdg.no/@jon_luras/111036474193474895
Målivegen er en av hovedveiene øverst i Løtenfjellet og den går helt til turisthytta på Målia. Den nederste delen før krysset ved Ruskåsvegen er bare 15 år gammel. Her er har det kommet endel nye hytter. Den øverste delen er gammel og har noen gamle hytter. Turisthytta på Målia er et populært mål sommer og vinter. Den dagen jeg var der så var det arrangement for Barnas Turlag. Vei nr 249
https://engasjert.mdg.no/@jon_luras/111036926050247934
Vei 250 og 251 er de gamle veiene Størigardsvegen og Bubekkvegen. Størigardsvegen går fra Ruskåsvegen og helt til Østre Fjellveg ved Størigarden. De fleste hyttene langs veien er fra 1950-60 tallet. På Størigarden er det mye eldre bebyggelse. Bubekkvegen er en sidevei til Størigardsvegen og går inn på setra Størigarden.
https://engasjert.mdg.no/@jon_luras/111039184871582148
Vei 252 og 253 er den gamle veien Gamle Øysætervegen og den nye Øysætervegen. Øysætervegen ble lagt om i østre del når hytteutbygging begynte i Løtenfjellet. Gamle Øysætervegen er den gamle delen og den kommer inn på den nye ved en gammel trebru, som du ikke får kjøre bil over.
https://engasjert.mdg.no/@jon_luras/111039696571929290
Da er jeg endelig ferdig med dette prosjektet og har syklet hele Østre Fjellveg fra Løtens nordligste punkt ved Gitvola (eller Gjetholen som det heter lokalt) og ned til Chaussen. Litt tilfeldig er også dette Løtens lengste vei. Dette er også en gammel adkomst inn i Løtenfjellet. Da ble det 255 veier og jeg har syklet 596 km for å greie alle. Godt valg! Og takk til alle som har fulgt med!
